Vindpustet og stenen

av Andr Bjerke

Et vindpust hadde
en sten som venn.
Den s henne ikke;
men hun s den.

De hvisket s meget
til felles glede:
den lette der oppe,
den tunge der nede.

De hvisket om vennskap
som ikke kan ruste.
"Du er s usynlig!"
sa stenen til pustet.

"Men hvisket ditt er som
en sang av sirenen..."
"Akk, du er s synlig!"
sa pustet til stenen.

"Og aldri kan stener
og vindpust forenes:
sten kan ikke luftes,
og luft kan ikke stenes."

"Men likevel har du
en gave gi meg."
sa stenen til pustet.
"Fly alltid forbi meg!"

"Og du har en gave,"
sang pustet av sommer
tilbake til stenen.
"Ligg fast nr jeg kommer!"

Et par ble de aldri;
men verden forstes
av vennskap nr stenen
og vindpustet mtes...



vpstenen


n kommentar

spesiellise

27.mar.2010 kl.12:50

<3

Skriv en ny kommentar

hits